- NORSK tekst
- ENGLISH text
- VERK / WORK data
MANDORLA 1999
GUNNAR DANBOLT:
Dette (jfr tekst til Natt/Verden) er øyensynlig et tema i Ingrid Bervens kunst. For i Mandorla, vist på Vestlandsutstillingen i 1999, har hun et lignende tema. Montert på veggen i et eget rom fant vi en lysende tronstol, antydet i tynne jernstenger som er rødglødende av varme. Et videoopptak av en strøm er projisert på veggen bak og rundt stolen - en strøm som hele tiden er den samme og likevel alltid anderledes. Stolen er i ro - den henger fast og gløder mot oss, mens alt omkring er i ustanselig forandring. Strømmen antyder metaforer som «tidens strøm», «livets strøm», «å være midt i livets hvirvel», osv., mens stolen både kan ligne på en elektrisk stol og en tronstol. I begge tilfeller antydes makt - makt til å herske over liv og død, og makt til å avslutte «livets strøm». Slik får vi på den ene siden en metafor på livets evig strømmende og forvandlende karakter, og på den andre siden på de samfunnsstrukturer vi mennesker prøver å legge over dette livet for å skape inntrykk av noe fast, trygt og uforanderlig. Når vi ser denne hengende tronstolen mot en bevegende strøm, er det én assosiasjon enhver kunsthistoriker umiddelbart vil få, nemlig til Berninins alterutsmykning i Peterskirken i Roma. For der henger også en stor tronstol utfra veggen. Den er riktignok båret oppe av fire kirkefedre, men det gjør ikke inntrykket av hengende stol mindre. Over tronstolen er en rekke gyldne stråler, fyllt av små engler, plassert rundt et stort vindu med en Hellig Ånds due svevende i midten. Den konsept Berninis alterutsmykning skulle få de troende til å tenke på, var pavens ufeilbarlighet. Når paven sitter ex cathedra - på denne tronstolen – båret oppe av kirkens tradisjon og veiledet av Den Hellige Ånd, vil det han uttaler om trosspørsmål ikke kunne være feilaktig. Slik er denne hengende tronstol et symbol på autoritet og makt – mot det flimrende og bevegende lys over den. I Bervens Mandorla er stolen rødglødende og varmende, og tittelen henspiller på den store, ovale glorie som omspenner Kristus når han åpenbarer seg som Den guddommelige. En rødgødende, varmende tronstol – som en mandorla - foran livets evige strøm, har avgjort religiøse assosiasjoner. Likevel er også her forskjellene fra Peterskirkens konsept mer innsiktskapende enn likhetene. For det er akkurat gjennom konfrontasjonen med Peterskirkens mer entydige alteroppsats at vi oppdager ambivalensen og tvetydighetene. De fremkommer dels fordi stolen henviser både til tronstol og elektrisk stol, og dels fordi installasjonen har en religiøs tittel med en bestemt konnotasjonssfære forskjellig både fra makt og død. Slik setter Bervens installsjon et spørsmålstegn til enhver tro på at sannheten med stor S kan uttrykkes entydig og autoritativt – og hun gjør det ved å fremheve det tvetydige og ambivalente. Dette kan tolkes både i et samtidig og i et fortidig perspektiv. I et samtidig perspektiv er det muligheten for de absolutte sannheter som trekkes i tvil, mens det i et historisk perspektiv blant annet vil antyde forskjellen mellom -tallets enhetskultur og vår egen tids pluralisme. På denne måten får Bervens installasjon større og mer omfattende betydning gjennom en sammenligning med Berninis, og det uansett om Berven har hatt dette i tankene eller ikke. For Berninis verk finnes, og hver gang en kunstner former installasjoner som tar opp noen av de hovedelementer Bernini arbeidet med, som en tronstol foran en skiftende bakgrunn, kan en informert betrakter ikke unngå å koble dem. Og dermed settes et meningsgivende spill i gang.
MANDORLA 1999
GUNNAR DANBOLT:
This is evidently a theme in Ingrid Berven’s work (confere the text on "Natt/Verden"), because in Mandorla, presented at the Vestlandsutstilling in 1999, there is a similar theme. Mounted on a wall in a separate room, a lighted throne, indicated in thin iron bars, glows red with intense heat. A video of a stream is projected on the wall behind and around the chair - a stream that is the same all the time, and at the same time always different. The chair is still - it is fixed and glares at us, while everything around it is in constant change. The stream indicates metaphors like “"time’s flow”, “life’s stream”, “to be in the midst of life's swirl”, etc., while the chair can resemble an electric chair and a throne. In both cases power is indicated - power to rule over life and death, and power to end “life's stream”. Therefore on the one hand we have a metaphor for life's endless stream and changing character, while on the other hand we have the structures of society, that we humans try to impose on this life in an attempt to create an impression of something permanent, safe and unchangeable. When we look at this hanging throne against a moving stream, the immediate association every art historian will make is to Bernini's alter in St. Peters in Rome. Because in St. Peters there is also a large throne hanging on the wall, which to be precise is borne by four fathers of the church, but which however does not in any way lessen the impression of a hanging chair. Over the throne is a large window surrounded by a series of golden rays filled with small angels, hovering in the centre is the Holy Ghost's dove. The concept of Bernini's alter was to make the believers believe in the pope's infallibility. When the pope sits ex cathedra - on this throne - borne by the tradition of the church and guided by The Holy Ghost, then everything he says about religion cannot possibly be wrong. Therefore the hanging throne is a symbol of authority and power - against the shimmering and moving light above it. In Berven's Mandorla the chair glows red and radiates heat, and the title indicates the large, oval glory that surrounds Christ when He reveals Himself as The divine. A glowing red throne radiating heat – like a mandorla - before life's eternal stream, has unquestionable religious associations. And yet here, once again, it is the differences from St. Peters concept which create more insight than the similarities. For it is precisely through this confrontation with the more unambiguous alter piece in St. Peters, that we discover the ambivalence and ambiguity. They arise partly because the chair indicates both a throne and an electric chair, and partly because the installation has a religious title containing an obvious sphere of connotation, different from both power and death. In this way Berven’s installation sets a question mark on all belief that truth with a capital T can be expressed unambiguously and authoritatively – and she does it by emphasising the ambiguous and the ambivalent. This can be interpreted in both a contemporary and historical perspective. Within the contemporary perspective it is the possibility for absolute truth that is in doubt, while the historical perspective will, among other things, indicate the difference between the standard culture of the 1600’s and the pluralism of the present. Whether intentional or not, the comparison with Bernini’s alter provides Berven’s installation with a larger and more comprehensive meaning. Because Bernini’s work exists, and every time an artist makes an installation which includes some of the main elements of Bernini’s work, like a throne before a changing background, an informed observer cannot avoid connecting them.
Translation: Gillian Carson
VIDEOINSTALLASJON MED GLØDENDE OBJEKT
2 timers videoloop projisert rundt objekt laget av glødende 4 kW varmeelement. Objektet består av 4 elementtråder hver på 1 kW formet som en glødende stol. Oval stålplate beskytter veggen bak mot skade.
Vestlandsutstillingens pris 1999.
Innkjøpt: Norsk kulturråd.
Vist:
Bergen Kunsthall, Bergen, Norge.
Statens Høstutstilling, Oslo, Norge.
Charlottenborg Udstillingsbygning, København, Danmark.
De Overslag, Eindhoven, Nederland.
VIDEOINSTALLATION WITH GLOWING OBJECT:
2 hours videoloop projectet around an object med of 4 kWatts heat element. The object is made of 4 heating treads each 1 kW and in the shape of a glowing chair. The wall is prorectet with a steel shield. The work won the award of the regional annual exhibition of western Norway 1999.
Bought by The Norwegian Cultural Fund.
Shown:
The annual regional exhibition of Western Norway.
Bergen Kunsthall, Bergen, Norway.
Statens Høstutstilling, Oslo, Norway.